Klarspråk er kunsten å skrive så folk skjønner at du ikke prøver å ta livet av dem. Og det er mye vanskeligere enn du tror.
Hvorfor skriver du? Fordi du har et budskap du ønsker at noen skal få med seg.
Hva er da det dummeste du kan gjøre? Å skrive sånn at de ikke får med seg budskapet.
Det høres jo fryktelig banalt ut, men likevel: Igjen og igjen går vi oss bort i våre egne setninger, vi bommer på tonen, bruker ord og uttrykk som målgruppen ikke skjønner og skaper unødvendige barrierer mellom budskap og leser.
I beste fall skjønner ikke målgruppen hva vi vil dem, eller de skjønner ikke at det er dem vi vil noe. I verste fall tror de at vi skal ta livet av dem. Løsningen er, ikke overraskende, å skrive klart og tydelig. Å skrive i klarspråk.
Forståelig tekst er inkluderende
På sin veldig nyttige side om temaet, definerer Språkrådet klarspråk slik: «(…) kommunikasjon som har en så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner den informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.»
Klarspråk henger tett sammen med universell utforming. Altså prinsippet om at «tenester skal vere tilgjengelege for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå», slik Tilsynet for universell utforming av ikt definerer det. Alle skal kunne delta i samfunnet på like vilkår, uavhengig av sine forutsetninger.
Godt og enkelt språk fremmer demokrati og inkludering.
Fra og med 2022 er faktisk offentlige organer pålagt av lov å kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen.
Det enkle er ofte det vanskeligste
Hvordan kan du bli en demokratifremmende toppskribent, elsket av målgruppen og hyllet for din evne til å si ting så folk forstår dem?
Skriv enkle setninger. Bruk ord målgruppen kan.
Ikke kompliser den hermeneutiske fortolkningsprosessen ved å benytte en fremmed og vanskeliggjørende syntaks, kansellistil eller fagbegreper som ikke alle vet betydningen av. Å implementere «best practice» i din skriftlige kommunikasjon behøver ikke å være en lang og komplisert prosess.
Bare skriv enkelt.
Men å skrive enkelt, er faktisk noe av det vanskeligste du gjør. Det er en grunn til at tekster stadig blir misforstått og feiltolket, og at folk ikke finner informasjonen de trenger hos offentlige etater og på private nettsider.
Du trenger absolutt ikke å skrive vedtaksbrev fra NAV for å ha nytte av å øve på klarspråk. Skal du selge et produkt, markedsføre en tjeneste eller forklare dine ansatte hvorfor de ikke får bonus i år? Da må du skrive så målgruppen raskt og enkelt forstår budskapet ditt.
Og da bør du lese vår liste med tips til klarspråk.
15 tips for å skrive klart og godt:
Vit hva du vil.
Hvorfor skriver du? Skal leseren melde seg på et nyhetsbrev, kjøpe produktet ditt eller skal de skjønne om de har krav på penger eller ikke? Målet setter klare føringer for teksten, så definer målet før du begynner å skrive.
Vit hvem du skriver til.
Er leseren Gry (75, pensjonert håndarbeidslærer) eller Guro (37, doktorgradsstipendiat i undervannsrobotikk)? Det har mye å si for hvordan du skriver. Gry vet nok veldig mye som Guro ikke kan, men det er kun Guro som vet hva «elektroaktive polymer» og «potensiometer» betyr. Ord, argumenter, vanskelighetsgrad og stil må alltid tilpasses mottaker. Juridisk språk passer i en fagartikkel for advokater, ikke i et informasjonsbrev til barnehageforeldre.
Ikke skryt.
Du kan sikkert en hel masse flotte ord som du har studert lenge for å lære. Bra for deg. Men med mindre de faktisk er relevante for budskapet, bør du holde dem for deg selv.
Forklar deg.
Forklar faguttrykk første gang du bruker dem, og skriv ut forkortelser første gang de nevnes.
Oppsummer poenget i én setning.
Det er ofte lurt å formulere budskapet ditt i en fokussetning før du begynner å skrive. Ha den gjerne liggende fysisk foran deg, eller skriv den øverst i dokumentet. Da sporer du ikke av.
Skriv kortere.
Vi skriver nesten alltid for langt. Les, kutt og kutt litt mer.
Les høyt for deg selv.
Henger setningene på greip? Du vil ikke tro hvor lett det er å gå seg bort i sine egne setninger.
La andre lese.
Det er mye enklere å vurdere andres tekst enn din egen. La andre lese, alltid. Det kan gjøres på mange nivåer, fra kollegalesing til å teste på målgruppen. Det er nesten alltid lurt å la noen som ikke har fagkunnskap om det du skriver om, lese det du skriver. Hør på tilbakemeldingene, uansett hvor teite du synes de er. Noe som er veldig klart i ditt hode, kan ofte være veldig uklart for andre.
Hold orden.
Del opp i korte avsnitt og skriv forståelige, informative mellomtitler. Da blir det enklere for leseren å finne frem i, og henge med på, teksten din.
Vær presis.
Når du skriver, vet du hva «den», «denne» og «dette» viser til. Det er likevel ikke sikkert at leseren skjønner det. Skriv hva du faktisk mener, enten det er «båten», «rapporten» eller «dette fantastiske blogginnlegget som jeg definitivt skal dele».
Bruk norske ord og uttrykk.
Skriver du på norsk? Så skriv på norsk! Veldig mange fremmedord og fagtermer har norske alternativer, bruk dem. Her er Språkrådets liste over norske avløserord gull verdt.
Skriv aktive setninger.
I en passiv setning blir ting gjort med eller mot noe eller noen. I en aktiv setning så gjør noen noe. Passiv: «Teksten ble skrevet av meg». Aktiv: «Jeg skrev teksten». Passiv: «Jeg ble utsatt for en fallulykke». Aktiv: «Jeg falt».
Sett punktum.
Det er overraskende lett å havne i fellen med å skrive veldig lange setninger med veldig masse informasjon og med opptil flere poenger, og som gjerne går over flere linjer og bare fortsetter og fortsetter uten noen åpenbar slutt, og ofte kan de plutselig ha et helt nytt poeng på slutten. Da faller leseren kjapt av.
Skriv kortere setninger. Ha ett hovedpoeng i hver setning. Bruk punktum.
Les korrektur.
Skrivefeil drar oppmerksomheten bort fra budskapet.
Bruk hjelpemidler.
Klarspråk, ordbøkene, Språkrådets språkhjelp og Ordetbetyr synonymordbok er alle gode sider. Bruk dem!
Det er vanskelig å skrive enkelt. Trenger du hjelp? Ta gjerne kontakt med oss, så tar vi en prat!