Bruker du miljø og bærekraft i markedsføringen? Da må du få med deg de nye EU-reglene om grønnvasking.
«Villedende miljøpåstander».
Slik definerer EU grønnvasking, som de nå vil til livs. Derfor vedtok EU-parlamentet i starten av januar et nytt direktiv, best kjent som «grønnvaskingsdirektivet».
Det tar nok noen år før det også blir norsk lov, men det er best å forberede deg først som sist. I alle fall hvis du opererer i EU-land.
Lest denne? Ti prinsipper for god bærekrafts- og klimakommunikasjon
Du må ha bevis
Det kanskje viktigste punktet i direktivet, er at det forbyr generiske og udokumenterte påstander om at produkter er grønne, bærekraftige eller klimavennlige. Skal du si at et produkt er nedbrytbart, grønt eller bærekraftig, så må du også kunne bevise det.
Klimakompensert er ikke klimanøytralt
Det blir forbudt å hevde at produkter er klimanøytrale- eller positive, hvis det baserer seg på klimakompensasjon utenfor produktets verdikjede. Sagt enkelt: Du kan ikke kjøpe deg til et «klimanøytralt» produkt eller tjeneste.
Anne Therese Gullberg i Kruse Larsen oppsummerer det bra i Kampanje: «Skal du bruke slike miljøpåstander må du først gjennomføre en livssyklusanalyse av produktet.»
Fullt og helt, ikke stykkevis og delt
Skal du markedsføre noe med miljøargumenter, må de gjelde hele produktet. Du kan ikke fremstille et produkt som miljøvennlig, hvis det i realiteten kun er emballasjen som er det.
Obs: Dette gjelder også for bedrifter: Skal du si at du er miljøvennlig, så må det totale avtrykket ditt være miljøvennlig. Ikke bare én tjeneste eller ett forretningsområde.
Plastfritt papir?
Det blir forbudt å markedsføre produkter som miljøvennlige gjennom å trekke frem ting som egentlig ikke er relevante, som lovpålagte krav eller miljøaspekter som ikke skiller produktet fra sammenlignbare produkter. Det er ikke lov, for å bruke direktivets eget eksempel, å si at et papirark er miljøvennlig bare fordi det er plastfritt.
Nevnte jeg at du må ha bevis?
Hvis du skal bruke fremtidige utslippskutt i markedsføringen, for eksempel ved å si at dere skal være «klimanøytrale i 2030» eller 2050, må det underbygges med objektive, offentlig tilgjengelige og verifiserbare mål og planer. Det holder ikke å «talk the talk», du må faktisk kunne bevise at dere skal «walk the walk» også.
Bærekraft er også sosialt
For at noe skal kunne markedsføres som bærekraftig, må det være sosialt bærekraftig i tillegg til å være miljø- og klimamessig bærekraftig. Og igjen: Her må du kunne underbygge det med offentlig godkjent dokumentasjon.
Ikke lur kundene
Kravene til holdbarhets-informasjon skjerpes. Tommelfingerregelen her er kort og godt: Ikke lur kundene.
Den regelen oppsummerer godt hele direktivet: Du skal gjøre det enkelt for kundene å ta informerte beslutninger når det kommer til klima, miljø og bærekraft. Og da må du være ærlig, objektiv, konkret og åpen.
De nye reglene om grønnvasking vil sannsynligvis gjøre det enda viktigere å kunne vise til godkjente og anerkjente merkeordninger, som BREEAM, Miljøfyrtårn, ISO 14001, Blått flagg, EMAS, MSC, FSC og Fairtrade.
Forvirret eller usikker? Vi hjelper deg gjerne!
