Tenker du «åh, nei» når kalenderen viser årsrapporttid? Det trenger ikke være sånn.
En årsrapport er mye arbeid, det er vi helt enige i. Men hvis du gjør det på riktig måte, med en god plan, ligger det store mengder gull i årsrapporten. Det er gull som også kan skinne på resten av nettsidene og i sosiale medier. Men det krever god planlegging.
Bærekraftsrapportering er et must
De fleste selskaper har etter hvert skjønt at bærekraftsrapporteringen er en veldig viktig del av årsrapporten. I alle fall hvis selskapet ditt har «bærekraft» som en sentral verdi, et viktig satsningsområde eller et viktig punkt i omdømmebyggingen. Og hvem har ikke det i dag?
Alle regnskapspliktige virksomheter som ikke er små foretak, må rapportere om sitt samfunnsansvar. Inn under det, ligger også miljø, altså det vi kaller bærekraftsrapportering eller klimaregnskap. Gjør du deg flid med denne delen av årsrapporten, både visuelt og tekstlig, får du veldig godt innhold for mange kanaler og for mange målgrupper. Det kan både brukes på nettsidene og i sosiale medier for å bygge omdømme, men det er også veldig lurt å ha lett tilgjengelig og søkbart for kunder, investorer og samarbeidspartnere.
Detaljert rapportering krever mye og detaljert data. Det er ikke gjort over natten, men er faktisk noe virksomheten må bestemme seg for å gjøre helhjertet. Det er likevel verdt å tenke over at god, detaljert bærekraftsrapportering er et konkurransefortrinn!
Miljøkravene er blitt strengere og strengere for offentlige virksomheter, og også for noen private. Det betyr at de må velge underleverandører nøye. Skal du konkurrere om anbud, må du ha klimaregnskapet på plass.
Hvordan skrive en god årsrapport?
- Ha et tydelig konsept: Det gir en rød tråd som gjør jobben enklere for alle, både de som skal skrive, de som skal bestemme innholdet og de som skal designe. Og det gir et langt bedre resultat.
- Bruk tid på innholdet: Med god planlegging kan du lage mye godt innhold som senere kan deles i andre kanaler også. Med andre ord: smart bruk av tid og ressurser.
- Vit hva du vil: Vil du bruke rapporten for å bygge omdømme, for å vise viktige verdier, for å signalisere vekst, eller for noe helt annet? Svaret her legger føringer for de to forrige punktene, og det neste.
- Vit hvem du skriver til: Tenk på hvem som kommer til å lese årsrapporten: Ansatte, investorer, partnere, mulige ansatte, andre? Hva vil de vite, og hva vil du at de skal vite?
- Bruk tid på tallene: Tenk på hvordan de best og mest forståelig kan vises frem. Her er svaret sjelden «tabell» alene.
- Vær digital: Det aller beste resultatet kommer når du ikke bare legger PDF-en på nett, men lager den som en nettside. Sånn som vi har gjort for Bergens Næringsråd.
- Husk ESEF fra start! Gjelder de nye ESEF-kravene deg? Da må hele rapporten lages i XHTML-format, noe som faktisk også legger føringer for designet. Det kan ta ekstra tid, så ta høyde for det når du planlegger.
Hva er en årsrapport?
En årsrapport er et lovpålagt, årlig dokument hvor bedrifter av en viss størrelse forteller hvordan året har vært. Det er knyttet en rekke krav til årsrapporten. Disse reguleres av regnskapsloven.
Hva skal en årsrapport inneholde?
En årsrapport skal inneholde to deler: Årsregnskap og årsberetning.
Årsregnskap: Årsregnskapet skal gi en oversikt over bedriftens økonomiske situasjon, og fortelle om de økonomiske hendelsene i året som gikk. Her kan du lese i regnskapsloven om hva som må være med i årsregnskapet.
Årsberetning: I årsberetningen forteller styret og daglig leder om hva bedriften driver med, hvordan den er organisert, hvordan det siste året har vært og forutsetningene for videre drift. Her kan du lese i loven om hva som må være med i årsberetningen.
Hvem må lage årsrapport?
Alle regnskapspliktige virksomheter som ikke er små foretak må lage årsrapport. Virksomheter som defineres som små foretak må også levere årsregnskap, men trenger ikke å lage en årsberetning.
Trenger du hjelp? Ring eller send en e-post til en av våre konsulenter hvis du vil ha en uforpliktende prat.
